DEXTER – den snille seriemorderen?

Den amerikanske tv-serien ‘Dexter’ handler om Dexter Morgan og hans liv og hverdag. Dexter er rundt 30 år, har kjæreste men bor alene, hans foreldre er døde, men hans søster lever og arbeider på samme arbeidsplass som ham. Begge jobber som drapsetterforskere i Miami, Dexter som åstedstekniker med spesialkunnskaper innen blod og sporene det etterlater, og hans søster som politibetjent. Vi følger ham igjennom arbeidet han utfører og personene han og teamet etterforsker. Det som imidlertid er spesielt med Dexter Morgan er at han har en svært så mørk side i livet, han er nemlig også en seriemorder.

Etter mange år har vi blitt vandt og kjent med stadig flere tv-serier og filmer hvor seriemordere og drapsmenn og deres handlinger blir gått nærmere etter i sømmene. Særlig etterforskerne som jobber gjerne dag og natt for å fange samfunnets skurker og avskum har blitt viet mye plass. Serier som CSI, Criminal Minds, NCIS, Bones, Numb3rs, The Closer, og Cold Case har til sammen et utall med sesonger og episoder bak seg, og enda snakker vi bare om de amerikanske seriene! Og populære er de, svært så populære. I tilfellet med CSI har serien til og med hele to spin-off serier, eller det vil si, alle tre er egentlig den samme serien bare lagt til tre forskjellige byer og med ulike etterforskere og teknikere. Hvor mange tv-serier har fått det liksom?!

Noe av det fellesbetegnende med disse etterforskerseriene, er at vi følger nettopp etterforskerne, deres arbeidsmetoder og hverdag, både på arbeidsplassen og av og til også utenfor. Den kriminelle; tyven, raneren, voldtektsmannen, og/eller drapsmannen er en person og et individ vi sjeldent får vite eller lære mer å kjenne, i hvert fall ikke utover de mer overfladiske tingene som trengs for å fange ham eller henne. Hele spenningselementet ligger i følgende elementer; hvem gjorde det, hvordan ble det gjort, og hva etterforskerne finner som gjør at de klarer å fange riktig person. Alle disse punktene er kjente og velbrukte spenningselementer innen krim og spennings-tv.

Men, tilbake til «vår venn» Dexter. Nettopp dette er hele stridsspørsmålet knyttet til en serie som dette, hvorvidt Dexter er samfunnets venn, fiende, eller begge deler. Det er selve hovednerven i en fra før av noe kontroversiell serie, med sin handling, karakterer, og vanskelige moralske hendelser. Det er nemlig dette som får oss publikum til å tenke og gjøre oss opp våre egne meninger og refleksjoner. I Miami og området rundt betegnes han ofte som den ‘barmhjertige samaritanen’, seriemorderen som bare tar livet av andre kriminelle og slik derfor sparer samfunnet for mange andre menneskeliv som igjen ellers likevel hadde blitt drept av disse kriminelle. For det er det han gjør, opererer som en hevnens engel, og tar livet av narkobaroner, voldsmenn, mishandlere, leiemordere eller andre drapsmenn. Han ble i sin barndom opplært av sin far, som for øvrig også var politimann, til ikke å fortrenge og undertrykke sine lyster og behov, men heller gå svært forsiktig igjennom hverdagen for ikke å bli oppdaget. At han med en slik oppdragelse hadde «rettferdiggjort» sønnens handlinger som oppvoksende drapsmann, får vi etter hvert vite var noe han imidlertid ikke forsto før det var for sent.

Tilbake til seriens kontroverser. Vi kan ta for oss for eksempel dens fremstilling av Dexter som en til vanlig snill, grei, og omtenksom mann, versus det at han i skjul opererer som drapsmann. Er denne fremstillingen som en legitimering av en drapsmann, hans lyster og behov å regne? Sannsynligvis ikke. Folk som ser serien vet forhåpentligvis bedre og forstår såpass. Men samtidig er det av og til noe tilfredsstillende og grunnleggende menneskelig med å ønske visse folk, som tungt kriminelle og voldtektsdrapsmenn, ‘dit pepperen gror’ og at de skal få smake sin egen medisin! At Dexter fjerner disse fra jordas overflate, og slik sparer mange flere ofre både for livslange plager og til og med drap, ja så fjernes problemet med roten og blir borte for alltid. Slikt fenger folk, og vi holder med Dexter. Dette er selvfølgelig nødvendigvis ikke blant de mest moralske løsningene, men i dagens samfunn er det nå en gang slik at visse verdier, i større og større utstrekning, teller mindre og mindre. Dessverre, vil kanskje noen si, mens andre jubler. Ut i fra dette kan vi med klarhet si at serien utad mest skal være underholdende, fremfor det å være moralsk fortellende. Moralske spørsmål er likevel ikke kastet helt bort, men de blir, ved å fremstille Dexter slik han blir gjort, lagt under underholdningsteppet og heller overlatt til seeren selv i hva moral og verdispørsmål gjelder. Det at vi som seer i tillegg oftest alltid ligger et skritt foran de andre i serien og slik vet hva som kan skje, gjør at vi ytterligere får tid til å tenke igjennom og overveie valg og avgjørelser. Dexter sitter slik ikke med «svaret», han er bare slik han er, det er opp til hver enkelt av oss å ta egne avgjørelser.

Dexters sider som hyggelig og snill er ellers meget viktige både for serien og for vårt forhold til denne seriemorderen. Han har slike gode sider, hvis ikke hadde det ikke fungert i det hele tatt i forhold til sympati og delte synspunkter på ham og hans handlinger. Der vi vanligvis ønsker og håper at mordere og drapsmenn skal bli tatt av de hardtarbeidende etterforskerne, ser vi i Dexter at han nettopp helst ikke skal bli tatt. Hva sier det om oss som ser på? Går vi alle med en liten rettferdig morder inni oss?! Er Dexter som en personifisering av denne lille jævelen, en person de fleste av oss en eller annen gang har ønsket å opptre som, men som (heldigvis) bare et fåtall mennesker virkelig lever og utagerer som?!

I den grad en seriemorder og en karakter som utfører slike handlinger kan rettferdiggjøres, er det naturlig å tro at ‘Dexter’ må være den ultimate seriemorderen og det ultimate seriemorderportrettet. Ved å operere innenfor en viss gråsone og skape følelser av moralsk tvetydighet setter serien i gang viktige og interessante bevegelser i seeren, noe som helt klart er med på å gjøre serien såpass interessant og mentalt underholdende som den er. ‘Dexter’ er ingen dønn seriøs serie om en morder, men serien akter i hvert fall å ha skildringen av både mannen og seriemorderen Dexter som noe sentralt og tankevekkende innen den narrative historiefortellingen, og denne gang fra morderens eget synspunkt for en gangs skyld, ikke omvent.

Dexter’ er en serie man derfor kan se på som et konkret eksempel på hvor langt man har kommet i dag med tanke på å vise, underholde og skildre tabuområder og temaer vedrørende selve drapsmannen, og ikke lenger bare etterforskerne. Dette kan kanskje igjen sees i sammenheng med vår sult og interesse for nettopp slike temaer. Vi ønsker å vite mer om hva som driver et menneske til slike ekstreme handlinger, noe som for øvrig ikke nødvendigvis er så rart, dette er nemlig bare en av oss ‘homo sapien’s mørke sider!